Risberg og Johansen sine slektsider

Finn ut mer om Risberg og Johansen sin slektshistorie.

Notater


Treff 1 til 50 av 58

      1 2 Neste»

 #   Notater   Linket til 
1
2017: Ut i fra kirkebøkene skrives fornavnet Asora, men i ettertid har det blitt til Azora. 
KNUTSEN, Azora Ovidie (I15)
 
2
Jeg har funnet spor i en folketelling fra 1900 i Østfold. Der står det:

008 Rebekka Pettersd. k ug b Pleiebarn Understøttes af Faderen 1896 Sarpsborg n s

http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/01Ostfold/f00115_hefte.pdf

Hun er også med i en telling fra et sted som heter SNOGTIN

https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037000000193

http://historier.no/snogtinbrakka-i-skjeberg/

http://historier.no/snogtinbrakka-i-skjeberg/?option=com_content&view=article&id=4747
 
PETTERSDATTER, Rebekka Eleonora (I21)
 
3 Alf Halvorsen og Marte Pedersdatters opprinnelse er for meg ukjent. Første gang jeg har kommet over ham er 29. april 1703 hvor han opptrer som fadder i en dåp for Haagen Scofterøds datter i Skjeberg. Han bor da på Gaten, noen hundre meter fra Grasto hvor han iallefall fra 1714 var husmann. Imidlertid opptrer hans kone, Marte, som fadder for Anders Eriksens sønn i 1702, da også med bosted Gaten (Gata). Alf og Martes datter, Aase, gravlegges i Skjeberg 18. mars 1746 og opplyses da å være 49 år gammel, altså født ca. 1697. Hun er så vidt jeg kan se deres eldste barn, noe som betyr at Alf og Marte bør være gift innen 1697. Går man ut ifra at Alf og Marte var rundt 25 år ved deres giftemål, bør Alf være født rundt 1672, noe pluss/minus. Marte (Pedersdatter), Alf kone, gravlegges fra Skjeberg kirke 9. oktober 1762, 100 år gammel. Om det stemmer så er hun født 1662.



Siste gang Alfs navn nevnes er 17. mai 1715 da hans sønn Thore døpes i Skjeberg kirke.



Marte nevnes i Matrikkelutkastet for 1723, hvor hun og Jørgen Olsen er brukere på Grasto. Sannsynligvis på hvert sitt bruk. Det vil si at Alf innen den tid er død.

Imidlertid finnes det en Ole Alfsen på Sundlykken i Borge med nære bånd til denne familien. Jeg har derfor gått ut ifra at dette kan være en sønn av Alf og Marte. Ole ble gravlagt fra Borge kirke 4. juli 1773 og var da oppgitt å være 50 år gammel, med andre ord født rundt 1723.



Om det stemmer at Ole Alfsen var Alf Halvorsens sønn, men at Marte Pedersdatter var enke ved Matrikkelutkastet i 1723, må Alf Halvorsen ha dødd i perioden mellom Oles fødsel (evt. noe før) og tidspunktet for utarbeidelsen av Matrikkelutkastet(18. juni). Alf død er ikke funnet hverken i Skjeberg eller Borge. Legger ved link her: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090817610480.jpg



Da husmannsplassene Gata og Grasto lå under Hafslund Hovedgård som var en Adelig sedegård, gjorde dette at husmenne var fritatt for endel skatter og plikter, noe som igjen gjorde at de ikke ble oppført i diverse matrikler osv. Dette gjør søket vanskeligere.

 
Familie F116
 
4 Berit Olava Grasto var Rebekka sin tante.
Hennes familie tok vare på Rebekka (adoptiv?) 
PETTERSDATTER, Rebekka Eleonora (I21)
 
5 Bosted Hårsaker gnr 9, Stadsbygd ; Rissa Kommune

I skattelista fra 1520 er det to brukere på gården. Det var Erland og Syrid ( sirr) De betalte henholdsvis 7,5 og 6 mark penger i skatt . Da gjennomsnittlig skatt var ca 3 mark, kan han ta konklusjonen om at disse to brukerne var en av de mest velstående personene i bygda.

Kilde Stadsbygd ei bok om bygda og folka fra fjern fortid til omkring 1980 bind 1 s 400 
HÅRSAGER (HASSÅKER), Erlend (I200)
 
6 Bosted registrert Sørle Øvre, Sarpsborg
Folketeljing 1801 for 0115P Skjeberg prestegjeld 
THUESDATTER, Anne (I100)
 
7 Bosted: Øyeraas i Froland LANGEMYR, Elen Olesdatter (I65)
 
8 Bruker av gården Sæves, Rakkestad. Finnes i skattelister 1615-1630. (http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=24297) SKJÆLVORSEN, Torsten (I45)
 
9 Digitalarkivet
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195001084 
HAAGENSDATTER, Marthe (I27)
 
10 Dokumentasjon på giftemålet

https://media.digitalarkivet.no/view/5796/46
SAO, Kampen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1885-1892, s. 43 
Familie F51
 
11 Døde muligens i skien.

En ekstra sønn? 
JOHANSEN, Edmund Georg (I59)
 
12 En fantastisk likhet til min far Tor Willy Johansen.
Cellulosearbeider på Borregård 
OLSEN, Johan Albert (I16)
 
13 Er dette Edmund?
https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QS7-994P-CH19?cc=1923888 
JOHANSEN, Edmund Georg (I59)
 
14 Er veldig usikker på hennes mellomnavn og etternavn. Fra tidligere har min far sagt Grasto, men i kirkeboken fra 1924 (Skjeberg prestekontor Kirkebøker, F/Fd/L0001: Ministerialbok nr. IV 1, 1916-1925, s. 56) står det Rebekka Eleniore(?) f.Tveter. PETTERSDATTER, Rebekka Eleonora (I21)
 
15 Etter hjelp fra facebook gruppen [Vi som driver slektsforsking] har de funnet frem til dokumentasjon fra Fjære Kirke og giftemålet hennes. Der er hun oppført med Syvertsen som etternavn.
https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060509060012.jpg

Schreibrock er høyst sannsynlig området hun kommer fra.
https://www.nb.no/items/161a3da2ee2c76d986e7f4b0eeddd51d?page=121&searchText=Skeibrok
 
SYVERTSEN, Anna Theresia (I62)
 
16 Etternavnet Makksund.

Står nevnt i nationalbiblioteket at han søkte endring til Makksund i 1969

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19691211_87_288_1 
JOHANSEN, Arne Jonny Makksund (I212)
 
17 Folketelling 1865 for 0419P Sør-Odal prestegjeld

https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038037005977 
PEDERSDATTER, Guri (I106)
 
18 Folketelling 1865 for 0419P Sør-Odal prestegjeld

Iversrud

https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038037008143 
Familie F54
 
19 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037045190914

 
KNUTSEN, Torleiv (I20)
 
20 Fra Våler Bygdebok: "Paudor Risberget kjøpte Opistua av sin far i 1884.... Paudor Risberget var en meget benyttet kommunemann. I herredsstyret satt han 4-5 perioder, var medlem av skolestyret, lignings- og overligningsråd, menighetsråd, medhjelper i kirken ca. 40 år, brandtakstmann, skjønns- og skylddelingsmann o.s.v. Og alle verv skjøttet han på en samvittighetsfull måte." RISBERGET, Arnt Paudor (I121)
 
21 Fødsel
https://media.digitalarkivet.no/view/8869/123 
OLSEN, Anna (I104)
 
22 Født i Oslo
Faren var glassmester i Oslo. Kom fra Odalen 
KNUTSEN, Torleiv (I20)
 
23 Følge opp
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=134829 
ANDERSEN, Jacob (I26)
 
24 Giftemål
https://media.digitalarkivet.no/view/7438/37753/2?fbclid=IwAR1Sn0ifAOugPejeu2xaiPuIGwikTEY6lswJsWE9oWMR5_syuJ2XxQVST_w 
THUESDATTER, Anne (I100)
 
25 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. SCHIPPER, G. (I173)
 
26 Han jobbet på Christiania Gasværk
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_Gasv%C3%A6rk

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037045190909 
KNUDSEN, Thorsten (I103)
 
27 Han var blind. Gikk på blindeskole i Kristiania
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392074114

Bodde på:

Tellingsår: 1910
Kommune: Kristiania
Kommunenummer: 0301
Gatenavn: Balders gate 4
Gatenr:
Bydel:
Gårdeier:
Antall leiligheter: 3
Antall personer registrert på bostedet: 73 
KNUTSEN, Torleiv (I20)
 
28 Har lett google på kryss og tvers, men finner lite eller ingen ting om Schreibrok. Finner Scheibrok og Schiebroek. Schiebroek er nederlandsk. Har funnet en Anna Scheibroek i et nederlandsk register, men der er f.dato 2 år feil
https://www.openarch.nl/search.php?useinsearch=1&name=anna+Schiebroek&lang=en&number_show=10&sort=1 
SYVERTSEN, Anna Theresia (I62)
 
29 http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=4169856 JOHANSEN, Arne Jonny Makksund (I212)
 
30 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037045190910 OLSEN, Anna (I104)
 
31 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036606006242 SYVERTSEN, Kristen Edvard (I88)
 
32 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036606006242 TORRESDATTER, Malene Sophie (I63)
 
33 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052676001939 JOHANNESSEN, Petter (I95)
 
34 https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01058195002411 THUESDATTER, Anne (I100)
 
35 Huusmand med jord

Folketeljing 1801 for 0115P Skjeberg prestegjeld 
OLSEN, Peder (I99)
 
36 I folketellingen år 1900 bodde Petter Johannesen som enkemann og enslig losjerende i Pellygaten i Sarpsborg sammen med sin bror Syver Anton Johannessens og hans familie. Huset hadde flere leiligheter og en tredje bror også der August Johannessen med sin familie. Peter Tveter arbeidet som maler ved Borregaard Cellulose & papirfabrikk. JOHANNESSEN, Petter (I95)
 
37 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. JOHANSEN, I.E. (I264)
 
38 Info
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195001083 
ANDERSEN, Jacob (I26)
 
39 Jordbrugende Husmand

Utsæd: by1/4 ha2 po3
Husdyr: ku2 få4 sv1

Med tanke på antall husdyr og hvor mye som ble sådd (Utsæd er antall tønner korn/poteter som ble sådd) var vel gården relativt liten.

I 1865 var det altså 2 kuer, 4 sauer og 1 gris på gården.
Det ble sådd 1/4 tønne bygg, 2 tønner Havre og 3 tønner poteter.
 
TOSTENSEN, Knut (I109)
 
40 Konfirmant info
https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000411507
 
OLSEN, Johan Albert (I16)
 
41 Konfirmasjon
https://media.digitalarkivet.no/view/8872/43149/33 
OLSEN, Anna (I104)
 
42 Konfirmasjon NR 70

SAH, Sør-Odal prestekontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1864-1870, s. 216

https://media.digitalarkivet.no/view/8871/223 
KNUDSEN, Thorsten (I103)
 
43 Matros og Dykker (oppført ved vielsen) SYVERTSEN, Kristen Edvard (I88)
 
44 Når de fikk Ole var de ikke gift, eller forlovet. De var på flyttefot sammen, til Skjeberg i 1856, attest skrevet 1/5.58, Ingrid skal da være 25, Iver 26 og Ole Christian 2 1/2. :-)

https://media.digitalarkivet.no/kb20060321031143

Men de giftet seg ikke så lenge etter at Ole Christian, ble født, februar 1856, og der står det at Ingrid er svensk, 28 år gammel og at faren hennes heter Ole Peerson. Ingrid bodde da på Kirkeng.
Iver er fra Heen, bodde på Nordbye, var 23 og skal være sønn av John Olsen.
https://media.digitalarkivet.no/kb20060321030807 
Familie F69
 
45 Notat fra Agderposten 24. august 1951
Påmønstring til båt 16-23. august 1951 -Edmund Johansen, Fjære, Motormann mønstret på [Tank King]
https://www.sjohistorie.no/no/skip/28926/

Notat fra Agderposten 4. januar 1963
Påmønstring til båt 17-31. desember 1962 ved sjømannskontoret i Arendal. Edmund Johansen, Fyrbøter mønstret på [Eva]
http://www.skipet.no/langs-kaiene/respons/eva 
JOHANSEN, Edmund Georg (I59)
 
46 Også kjent som "Ole Olsen Olastun", "Ole Olsen Olastuen", "Ole Olsen Haukainen" HAKKARAINEN, Ole Olsen (I129)
 
47 Ole Bersvendsen Hevle fikk tilnavnet "Varg-Ola".

Bakgrunnen for navnet skriver seg fra årene 1738-1770 som ble betegnet som "rovdyråra".

Bestanden av rovdyr - ulv og bjørn - var blitt så stor, og skadeomfanget på husdyr og rein så enormt, at folket i Fosen Fogderi fikk myndighetens hjelp til å ta affære. Det ble innført pengepremiering for avlivet ulv og bjørn. Regnskap for denne utbetalinga er i behold og danner grunnlag for tallene som gjengis her.

Antall avlivede dyr i årene 1738-1770:

Ulv: Bjørnør 13 stk., Åfjord 30 stk., Rissa 22 stk. og Ørland 1 stk.

For bjørn var det enda værre. Den gjorde beslag på havreåkrene, og ennå går det igjen navn som Bjønnateigene og Bjønnåkrene. Når kornet var skåret og stod i rauk til tørk, var det rene koset og hærverk.

Voksne nautkrøtter gikk med, og hester ble jagd ut i blautmyra og spist levende mens de stod fast.

Fellingslista for bjørn i samme periode viser:

Bjørnør 60 stk., Åfjord 50 stk., Rissa 75 stk. og Ørland på den tida med Stjørna, Bjugn, Nes og antagelig Agdenes med 60 bjørner.

Det var fastsatte beløp for felling av ulv og bjørn. Så var det å finne noen til å ta seg av gjennomføringen, og med Åfjordfolkets støtte ble Ole Bersvendsen Hevle ansatt og godtatt av fogderiet.

Hvem var så denne superenergiske Ole som fikk navnet "Varg-Ola", og som ble berømt og husket i mer enn 200 år?

Her følger et kort resyme av det viktigste om han:

Han var født på Hevle under gården Bjerkaker i Oppdal. Det var ført 4 ulike årstall for hans alder, men 1699 er sansynligvis det riktige, da han var telt som 2 år ved folketellinga i 1701.

Ole vokste opp på Oppdal, og som soldat i 1731 fikk han et uekte barn der. Barnets mor fikk 6 riksdaler i bot, mens Ole gikk fri fordi han var soldat.

Fire år senere fikk han et barn til med et søskenbarn av moren til det første barnet. Dette var regnet som incest på den tiden. Ole fikk en bot på 12 riksdaler og arbeidsplikt i 3 år på et fiskevær i Bjørnør. Og herfra ble han kjent i Åfjord og kom dit i 1741. Moren til det siste barnet fikk 6 riksdaler i bot og arbeidsplikt i 3 år på et fiskevær i Romsdal.

I 1740 var han på Kvikne og giftet seg med Siri Helgesdatter født i 1711, og som var derfra. De flyttet til Bjørnør og Åfjord og hadde tilhold på Flenstad i Sørdalen, hvorfra han tok fatt på oppgaven som profesjonell jeger.

Senere bygde han sin egen heim på Fossmoen, en husmannsplass under prestegården i Åfjord.

Han reiste rundt i jaktområdet, skaffet seg kontaktmenn og planla utleggsplasser for giftåte. Fangsmetoden var utlagt giftåte og mundladningsgevær og fangstfeller. Mangt et dyr ble også skutt gjennom gjødselsgluggen i fjøsveggen. Giftblandingen var hans hemmelighet. Som et bevis på fysisk vitalitet nevnes at han i en alder av 70 år måtte betale en bot på 9 riksdaler for å ha slått en nabo.

Kilde: John Solem (Geni)



I Åfjord var det for inntil noen tiår tilbake en levende tradisjon om Varg-Ola, en ulvejeger av uvanlige dimensjoner. De gamle som kunne berette om hans bragder, er borte, og tradisjonen er mer eller mindre utdødd. Gerhard Schøning omtalte ham i sin reisebeskrivelse i 1774 som Ole Ulvefanger og berettet også at han ryddet en plass ovenfor Å prestegård. De undersøkelser som Bernhard Nålsund har gjort i Riksarkivet og Statsarkivet i Trondheim, viser at han var offentlig tilsatt ulvejeger for Fosen fogderi med det mandat å utrydde ulven og med ansvar for de skader ulven gjorde på bondens fe.
Dette er visstnok enestående i vår historie, og hans grundighet i arbeidet var sikkert årsaken til at han var på folkemunne i over 200 år.

Varg-Olas egentlige navn var Ole Bersvendsen. Han var født ca. 1707 på gården Hevle i Oppdal og var gift med Siri Helgesdatter f. ca. 1711.
Uvisst av hvilken grunn reiste han fra Oppdal og dukket opp i Bjørnør i 1742. I justisprotokollen for dette året er det notert at Ole Bersvendsen Hevle møtte på sommertinget og beviste å ha drept en ulv, og av skinnet hadde han med seg "Føder og Rumpe nu seneste Vinter". Av dette kan vi slutte at han kom til Bjørnør senest 1741. Grunnen til at slikt er notert i justisprotokollene og fogdregnskapene var den lovfestede skuddpremie på 2 riksdaler som på den tid tilsvarte verdien av 2 sauer eller 1/8 ku. To dager senere møtte han på sommertinget i Åfjord hvor han på sorenskriverens bord la 10 skinn av ulver som han hadde drept "siden Paask".

I kirkeboken for Bjørnør er notert dåpen av hans datter Anne i 1743. Ved denne anledning ble han nevnt som Ole Bersvendsen Fleinstad, hvilket betyr at han hadde fått tilhold på Fleinstad i Sørdalen i Åfjord, ikke som oppsitter, men kanskje heller som dreng eller innerst. Oppsitter ble han ikke før omkring 1750.

Ulven må ha vært meget plagsom for bøndene i Fosen på denne tid. Tilslutt så de ingen annen utvei enn å få ulvefangeren Ole Bersvendsen Fleinstad mot god betaling til å utrydde ulven. Her gikk bøndene i Åfjord i spissen. For å få avtalen i skikkelige og rettslige former, tok de saken opp på sommertinget i Åfjord 14. juli 1746. Med bistand av fogd og sorenskriver kom de frem til en avtale som var så enestående at den må omtales nærmere: Avtalen gjaldt for 3 år. Den skulle omfatte Bjørnør, Åfjord, Rissa, Stadsbygd og den del av Ørland tinglag som lå nord for "Byefiorden". Hemne var ikke med i førstningen, men kom til senere. Hitra var ikke med av naturlige grunner. Ole Bersvendsen forpliktet seg til å ødelegge ulven i hvert byggdelag. Skulle ulven vise seg på nytt, skulle han nok en gang utrydde den, og etter 8 dager skulle han være ansvarlig for det som etter den tid ble drept av ulven. For dette skulle han ha 30 riksdaler for det første året og 20 riksdaler for hvert av de to neste år. De lovfestede skuddpenger, 2 riksdaler for hver ulv, skulle han ikke kreve. Fogden ble bedt om å utligne beløpet på hver bonde i fogderiet og også å innkassere pengene.

Denne "Åfjordskontrakt" ble tiltrådt av de øvrige tinglag samme år. Det var en dristig kontrakt, men intet tyder på at den tilsatte ulvefanger kom til kort. Avtalen ble stadig fornyet, og i tingprotokoller og fogdregnskaper kan hans virksomhet følges år for år. Dessverre vet vi ikke hvor mange ulver han felte i henhold til denne kontrakt, da fogdens regnskaper bare gir opplysning om den årlige utbetaling til ulvefangeren. Men at han gjorde et drabelig innhugg i ulvestammen fremgår av Gerhard Schønings reise i Stadsbygd i 1774 da han skrev at det var meget ulv der "- førend de bleve herfra fordrevne, eller for det meste utrydded, ved den bekjændte Ole Ulvefanger, som bor i Aafjorden, og ved en særdeles Kunst, at dræbe eller fordriive Ulve".
Fangstmåten synes for det meste å ha vært gift.

Ole Bersvendsen var oppsitter på Fleinstad til 1756. Da flyttet han til Fossmoen i Stordalen. Fossmoen er altså den plass som Gerhard Schøning omtalte i 1774 og som Ole Bersvendsen ryddet "i den tykke Skov". Denne plass lå under Å prestegård og var ikke ryddet tidligere.

Ryddingen av Fossmoen gjorde at han fikk mindre tid til ulvejakt. Hans avtale med bøndene synes å ha opphørt omkring 1760. Etter den tid fikk han utbetalt skuddpenger for hver ulv. For tidsrommet 1751 til 1770 finnes det i Statsarkivet en spesiell kvitteringsbok som fogden førte over skuddpremie for ulv og bjørn i Fosen fogderi. Av denne fremgår at Ole Bersvendsen i dette tidsrom også felte 4 bjørner. Men det var nærmest av vanvare, for bøndene i fogderiet felte i samme tidsrom 211 bjørner.

Ole Bersvendsen og hans kone Siri Helgesdatter hadde i alt 7 barn som vi vet om, nemlig 6 sønner og 1 datter. Av disse døde en sønn i 4-årsalderen. En annen døde i 2O-årsalderen. En tredje var litt "vidløftig". Datteren "kom i uløkka", men ble senere godt gift. Så ekteparet hadde sine sorger og bekymringer, som andre.

I fogdens kassabok for 1769-1770 står notert at Ole Bersvendsen hadde betalt slagsmålsbot. Justisprotokollen for disse år er borte, så vi kan ikke få vite enkeltheter om slagsmålet. Men i fogdregnskapet for 1770 er dommen gjengitt, og av den fremgår at Ole Bersvendsen Forsmoen hadde slått Stefan Mælan "fordi hand ey kunde komme frem fra Bordet". Boten var "trende sex Lod Sølv eller 9 Rigsdaler".

Om ulvefangerens økonomiske forhold vet vi ikke så meget. Vi kjenner til at han hadde litt smågjeld rundt omkring. I et par dødsbo i Åfjord var han oppført som debitor, men han var ansett som en sikker betaler. Etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende ble økonomien dårlig. Hans trofaste hustru, Siri Helgesdatter, fikk av "De Fattiges Penge" i 1770 og døde i 1771, utslitt, 60 år gammel.

Ole Bersvendsen døde i 1785, 78 år gammel. I kirkeboken for Åfjord er hans dødsalder oppgitt til 90 år, men en sikrere aldersoppgave finnes i en militær legdsrulle for 1754 hvor hans alder da er oppgitt til 47 år. Det var intet skifte av hans bo, så vi må gå ut fra at det var intet å skifte. Fossmoen, som han hadde ryddet og gjort "saa god og anseelig, som en Gaard", var prestegårdens eiendom.

Kilde: Vargefaret.net 
BERSVENDSEN, Ulvejeger/Ulvefanger Ole (I153)
 
48 Oppført som Skomager (Driver skomagerhåndverk for egen regning) under telling i Folketelling 1891 for 0115 Skjeberg herred.

Der er han også kun oppført som Martin Johansen. Når Ole kom inn, vet jeg ikke. 
JOHANSEN, Ole Martin (I19)
 
49 Oppvokst på Trålum, men bodde senere innerst i Trolldalsveien 93 GNR/BNR 52/78 SVANTESEN, Sussi Olea Anie Marie (I60)
 
50 Registrert som Jernskibsarbeider SVANTESEN, Ole Andreas (I61)
 

      1 2 Neste»