Risberg og Johansen sine slektsider

Finn ut mer om Risberg og Johansen sin slektshistorie.

Ulvejeger/Ulvefanger Ole BERSVENDSEN

Ulvejeger/Ulvefanger Ole BERSVENDSEN

Mann 1707 - 1785  (78 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Ole BERSVENDSEN 
    Tittel Ulvejeger/Ulvefanger 
    Kallenavn Varg Ola 
    Født 1707  Hevle, Oppdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1785  Fossmoen Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Gravlagt 19 Jun 1785  Åfjord, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I153  Risberg & Johansen
    Sist endret 9 Sep 2018 

    Familie Siri HELGESDATTER,   f. 1711, Kvikne, Hedmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 2 Jun 1771, Åfjord, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 60 år) 
    Gift 12 Aug 1742  Kvikne kirke, Tynset Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
    +1. Bersvend OLSEN,   f. 1746, Hevle, Oppdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 29 Mar 1795, Å i Åfjord Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 49 år)
    Sist endret 16 Des 2017 
    Famile ID F77  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - 1707 - Hevle, Oppdal Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 1785 - Fossmoen Link til Google Earth
    Link til Google MapsGravlagt - 19 Jun 1785 - Åfjord, Sør-Trøndelag Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Dokumenter
    Navntrekket til Varg-Ola
    Navntrekket til Varg-Ola

  • Notater 
    • Ole Bersvendsen Hevle fikk tilnavnet "Varg-Ola".

      Bakgrunnen for navnet skriver seg fra årene 1738-1770 som ble betegnet som "rovdyråra".

      Bestanden av rovdyr - ulv og bjørn - var blitt så stor, og skadeomfanget på husdyr og rein så enormt, at folket i Fosen Fogderi fikk myndighetens hjelp til å ta affære. Det ble innført pengepremiering for avlivet ulv og bjørn. Regnskap for denne utbetalinga er i behold og danner grunnlag for tallene som gjengis her.

      Antall avlivede dyr i årene 1738-1770:

      Ulv: Bjørnør 13 stk., Åfjord 30 stk., Rissa 22 stk. og Ørland 1 stk.

      For bjørn var det enda værre. Den gjorde beslag på havreåkrene, og ennå går det igjen navn som Bjønnateigene og Bjønnåkrene. Når kornet var skåret og stod i rauk til tørk, var det rene koset og hærverk.

      Voksne nautkrøtter gikk med, og hester ble jagd ut i blautmyra og spist levende mens de stod fast.

      Fellingslista for bjørn i samme periode viser:

      Bjørnør 60 stk., Åfjord 50 stk., Rissa 75 stk. og Ørland på den tida med Stjørna, Bjugn, Nes og antagelig Agdenes med 60 bjørner.

      Det var fastsatte beløp for felling av ulv og bjørn. Så var det å finne noen til å ta seg av gjennomføringen, og med Åfjordfolkets støtte ble Ole Bersvendsen Hevle ansatt og godtatt av fogderiet.

      Hvem var så denne superenergiske Ole som fikk navnet "Varg-Ola", og som ble berømt og husket i mer enn 200 år?

      Her følger et kort resyme av det viktigste om han:

      Han var født på Hevle under gården Bjerkaker i Oppdal. Det var ført 4 ulike årstall for hans alder, men 1699 er sansynligvis det riktige, da han var telt som 2 år ved folketellinga i 1701.

      Ole vokste opp på Oppdal, og som soldat i 1731 fikk han et uekte barn der. Barnets mor fikk 6 riksdaler i bot, mens Ole gikk fri fordi han var soldat.

      Fire år senere fikk han et barn til med et søskenbarn av moren til det første barnet. Dette var regnet som incest på den tiden. Ole fikk en bot på 12 riksdaler og arbeidsplikt i 3 år på et fiskevær i Bjørnør. Og herfra ble han kjent i Åfjord og kom dit i 1741. Moren til det siste barnet fikk 6 riksdaler i bot og arbeidsplikt i 3 år på et fiskevær i Romsdal.

      I 1740 var han på Kvikne og giftet seg med Siri Helgesdatter født i 1711, og som var derfra. De flyttet til Bjørnør og Åfjord og hadde tilhold på Flenstad i Sørdalen, hvorfra han tok fatt på oppgaven som profesjonell jeger.

      Senere bygde han sin egen heim på Fossmoen, en husmannsplass under prestegården i Åfjord.

      Han reiste rundt i jaktområdet, skaffet seg kontaktmenn og planla utleggsplasser for giftåte. Fangsmetoden var utlagt giftåte og mundladningsgevær og fangstfeller. Mangt et dyr ble også skutt gjennom gjødselsgluggen i fjøsveggen. Giftblandingen var hans hemmelighet. Som et bevis på fysisk vitalitet nevnes at han i en alder av 70 år måtte betale en bot på 9 riksdaler for å ha slått en nabo.

      Kilde: John Solem (Geni)



      I Åfjord var det for inntil noen tiår tilbake en levende tradisjon om Varg-Ola, en ulvejeger av uvanlige dimensjoner. De gamle som kunne berette om hans bragder, er borte, og tradisjonen er mer eller mindre utdødd. Gerhard Schøning omtalte ham i sin reisebeskrivelse i 1774 som Ole Ulvefanger og berettet også at han ryddet en plass ovenfor Å prestegård. De undersøkelser som Bernhard Nålsund har gjort i Riksarkivet og Statsarkivet i Trondheim, viser at han var offentlig tilsatt ulvejeger for Fosen fogderi med det mandat å utrydde ulven og med ansvar for de skader ulven gjorde på bondens fe.
      Dette er visstnok enestående i vår historie, og hans grundighet i arbeidet var sikkert årsaken til at han var på folkemunne i over 200 år.

      Varg-Olas egentlige navn var Ole Bersvendsen. Han var født ca. 1707 på gården Hevle i Oppdal og var gift med Siri Helgesdatter f. ca. 1711.
      Uvisst av hvilken grunn reiste han fra Oppdal og dukket opp i Bjørnør i 1742. I justisprotokollen for dette året er det notert at Ole Bersvendsen Hevle møtte på sommertinget og beviste å ha drept en ulv, og av skinnet hadde han med seg "Føder og Rumpe nu seneste Vinter". Av dette kan vi slutte at han kom til Bjørnør senest 1741. Grunnen til at slikt er notert i justisprotokollene og fogdregnskapene var den lovfestede skuddpremie på 2 riksdaler som på den tid tilsvarte verdien av 2 sauer eller 1/8 ku. To dager senere møtte han på sommertinget i Åfjord hvor han på sorenskriverens bord la 10 skinn av ulver som han hadde drept "siden Paask".

      I kirkeboken for Bjørnør er notert dåpen av hans datter Anne i 1743. Ved denne anledning ble han nevnt som Ole Bersvendsen Fleinstad, hvilket betyr at han hadde fått tilhold på Fleinstad i Sørdalen i Åfjord, ikke som oppsitter, men kanskje heller som dreng eller innerst. Oppsitter ble han ikke før omkring 1750.

      Ulven må ha vært meget plagsom for bøndene i Fosen på denne tid. Tilslutt så de ingen annen utvei enn å få ulvefangeren Ole Bersvendsen Fleinstad mot god betaling til å utrydde ulven. Her gikk bøndene i Åfjord i spissen. For å få avtalen i skikkelige og rettslige former, tok de saken opp på sommertinget i Åfjord 14. juli 1746. Med bistand av fogd og sorenskriver kom de frem til en avtale som var så enestående at den må omtales nærmere: Avtalen gjaldt for 3 år. Den skulle omfatte Bjørnør, Åfjord, Rissa, Stadsbygd og den del av Ørland tinglag som lå nord for "Byefiorden". Hemne var ikke med i førstningen, men kom til senere. Hitra var ikke med av naturlige grunner. Ole Bersvendsen forpliktet seg til å ødelegge ulven i hvert byggdelag. Skulle ulven vise seg på nytt, skulle han nok en gang utrydde den, og etter 8 dager skulle han være ansvarlig for det som etter den tid ble drept av ulven. For dette skulle han ha 30 riksdaler for det første året og 20 riksdaler for hvert av de to neste år. De lovfestede skuddpenger, 2 riksdaler for hver ulv, skulle han ikke kreve. Fogden ble bedt om å utligne beløpet på hver bonde i fogderiet og også å innkassere pengene.

      Denne "Åfjordskontrakt" ble tiltrådt av de øvrige tinglag samme år. Det var en dristig kontrakt, men intet tyder på at den tilsatte ulvefanger kom til kort. Avtalen ble stadig fornyet, og i tingprotokoller og fogdregnskaper kan hans virksomhet følges år for år. Dessverre vet vi ikke hvor mange ulver han felte i henhold til denne kontrakt, da fogdens regnskaper bare gir opplysning om den årlige utbetaling til ulvefangeren. Men at han gjorde et drabelig innhugg i ulvestammen fremgår av Gerhard Schønings reise i Stadsbygd i 1774 da han skrev at det var meget ulv der "- førend de bleve herfra fordrevne, eller for det meste utrydded, ved den bekjændte Ole Ulvefanger, som bor i Aafjorden, og ved en særdeles Kunst, at dræbe eller fordriive Ulve".
      Fangstmåten synes for det meste å ha vært gift.

      Ole Bersvendsen var oppsitter på Fleinstad til 1756. Da flyttet han til Fossmoen i Stordalen. Fossmoen er altså den plass som Gerhard Schøning omtalte i 1774 og som Ole Bersvendsen ryddet "i den tykke Skov". Denne plass lå under Å prestegård og var ikke ryddet tidligere.

      Ryddingen av Fossmoen gjorde at han fikk mindre tid til ulvejakt. Hans avtale med bøndene synes å ha opphørt omkring 1760. Etter den tid fikk han utbetalt skuddpenger for hver ulv. For tidsrommet 1751 til 1770 finnes det i Statsarkivet en spesiell kvitteringsbok som fogden førte over skuddpremie for ulv og bjørn i Fosen fogderi. Av denne fremgår at Ole Bersvendsen i dette tidsrom også felte 4 bjørner. Men det var nærmest av vanvare, for bøndene i fogderiet felte i samme tidsrom 211 bjørner.

      Ole Bersvendsen og hans kone Siri Helgesdatter hadde i alt 7 barn som vi vet om, nemlig 6 sønner og 1 datter. Av disse døde en sønn i 4-årsalderen. En annen døde i 2O-årsalderen. En tredje var litt "vidløftig". Datteren "kom i uløkka", men ble senere godt gift. Så ekteparet hadde sine sorger og bekymringer, som andre.

      I fogdens kassabok for 1769-1770 står notert at Ole Bersvendsen hadde betalt slagsmålsbot. Justisprotokollen for disse år er borte, så vi kan ikke få vite enkeltheter om slagsmålet. Men i fogdregnskapet for 1770 er dommen gjengitt, og av den fremgår at Ole Bersvendsen Forsmoen hadde slått Stefan Mælan "fordi hand ey kunde komme frem fra Bordet". Boten var "trende sex Lod Sølv eller 9 Rigsdaler".

      Om ulvefangerens økonomiske forhold vet vi ikke så meget. Vi kjenner til at han hadde litt smågjeld rundt omkring. I et par dødsbo i Åfjord var han oppført som debitor, men han var ansett som en sikker betaler. Etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende ble økonomien dårlig. Hans trofaste hustru, Siri Helgesdatter, fikk av "De Fattiges Penge" i 1770 og døde i 1771, utslitt, 60 år gammel.

      Ole Bersvendsen døde i 1785, 78 år gammel. I kirkeboken for Åfjord er hans dødsalder oppgitt til 90 år, men en sikrere aldersoppgave finnes i en militær legdsrulle for 1754 hvor hans alder da er oppgitt til 47 år. Det var intet skifte av hans bo, så vi må gå ut fra at det var intet å skifte. Fossmoen, som han hadde ryddet og gjort "saa god og anseelig, som en Gaard", var prestegårdens eiendom.

      Kilde: Vargefaret.net